Ung på Hitra
|
Startside  Ung på Hitra Elevarbeid Elevarbeid 
Hitteren 1801
28. november 1800 ble
det utsendt kongelig befaling om å holde folketelling i Danmark, Norge
og på Island den 1. februar 1801. Resultatet var den første
folketellingen som inneholdte navn, alder, ekteskapelig status og
posisjon i husholdet og yrke. I dag finner vi hele folketellingen på http://www.digitalarkivet.no/.
Prestene på Hitteren reiste rundt og telte hver enkelt person i alle husstandene.Hitterens sogn i 1801 omfattet dagens Hitra og Frøya kommune. Det
var fire sogn innen Hitteren sogn. Det var Filland, Slettens Fjerding,
Dolmøe og Qværnvær. Filland sogn var i området Fillan, Sandstad,
Fjellværøya og Ansnes. Slettens Fjerding var det meste av Frøya
kommune, men ikke området rundt Hammarvika. Datidens Qværnvær omfattet
dagens Kvenvær og Forsnes-området. Dolmøe sogn omfattet Barman, Dolmøy,
en del av Frøya, Strøm, og Helgebostad.
2ST og 3STB ved Hitra videregående skole fikk som oppgave i eldre
historie å finne informasjon gjennom folketellingen anno 1801.
Resultatene ble framlagt som artikler, som du nå kan finne her på
HitraLink.
|
|
mandag 04. mai 2009 |
|
I dag har alle etternavnene til både far og mor, men i 1801 hadde de fars navn og dotter på slutten, for eksempel Paulsdotter det var det datter som fikk. Gutten finn fars navn og sen på slutten, for eksempel Oles sønn heter Olsen og Jacobs sønn heter Jacobsen. Så akkurat der har det skjedd store forandring fra 1801. I dag har vi bare mors eller fars slektsnavn, eller vi har begge. Så det har forandret seg mye fra den tiden.
De hadde også mange rare fornavn på denne tiden, de var nesten ikke forståelig. Noen eksempler på mannsnavn er Gidsken, Lambrigt og Rivert og noen artige kvinnenavn er Zephora, Giøren Marie, Edricha, Gurru og Ingebor. Noen av de vanligste navnene var Iver, Hans, Ole, Karen, Berit og Johanna.
Det fantes også tyske navn, for eksempel Erich, Hendricha og Friderich. Det er helt sikkert for at det kom så mange tyskere og nederlendere til Hitra (Hitteren) på 1600-tallet. Og ettersom de bosatte seg her og ble en del av oss, så fikk vi mange tyske navn her.
|
|
|
mandag 04. mai 2009 |
Ut i fra våre undersøkelser ser vi at fisket var like viktig da som i dag. Selv om det fleste sto oppført som husmenn/husbonder så linærte de seg av fiske ved siden av. Fisk var jo
en lett tilgjengelig måte å linære seg på.
Qvrnvære sogn!
Vi alle har vel hørt at før i tiden drev de bare med fiske,fiske,fiske. Stemmer det? Etter nermere undersøkelse ser vi at på Qvrnvære (kvenvære) at tilfellet ikke stemte i grunn. 1/5 av mannfolkan på kvenværet drev fiske, det vill si at mellom 6-16 var aktiv, av disse var 10 matorser og drev ikke fiske men linærte seg av sjøen. Men i dag er det 1/10 av befolkningen som linære seg på fiske, det er mellom 3-14 av disse er bare 2 matroser. Det er over dobbelt så mange, men det er snakk om få personer. Så at alle drev med fiske før er bare tull, en god del drev med fiske, men langt i fra alle. Det vanligste ”yrket” var å være tjeneste pige eller dreng.
Filland sogn!
Vi har gjort en undersøkelse i Fillan sogn for å finne ut hva som var det vanligste yrkene på 1800 – tallet.Før trodde vi at den viktigste næringen på Hitra var fiske. Men i følge undersøkelsen jeg har gjort på Fillan, var de fleste folkene husbonde (94 stk.) eller husmand med jord(42). Det vil si at de levde av jordbruk. Mens det var bare 22 stk. som levde som fiskere.
Det betyr jo ikke at fiske ikke var viktig for folk, for de fleste fisket sikkert for å skaffe mat til familien sin. Det betyr bare at folk flest levde av husdyrdrift. Det var også 11 stk. som var soldater og det er kanskje noe vi ikke hadde trodd var på Fillan på den tiden.Det var også to stk. som var legdslemmer. Å gå på legd var datidens fattigomsorg. Legdslemmene ble sendt fra gård til gård for å få mat og husly.
Men det som sjokkerte oss mest var at vi hadde 3 stk. som var husmoder. Husmoder er ei kvinne som driver gården alene, det kan være fordi hun er enke eller aldri hadde vært gift. Det var sikkert et veldig tøft og vanskelig yrke for kvinner på den tiden, så de kvinnene som gjorde det måtte nok ha litt bein i nesa.
Hvordan livnærte de seg på 1800-tallet?
Det var så klart gårdsbruk som var den mest vanligste form for å livnære seg på 1800-tallet. Dette er rett og slett på grunn av at de bodde på store husstander, og mesteparten av tiden bodde det flere enn en familie på gårdene. Dette gir grobunn for gårdsdrift. Det var jo nok jord å dyrke, og siden det er hardt arbeid og det bor flere enn en familie på gårdene, blir arbeidet fint fordelt. Det bodde også tjenestefolk, og i mange tilfeller, foreldre, eller søsken av de som eide jorden, og de som leide. Gårder på denne tiden, kan lettere forklares som et stort landområde, husstander.
Et annet yrke som og var populært, var fiske. Det var nesten garantert fangst, og siden Hitra er omringet av sjø, er dette et optimalt yrke å livnære seg av, selv om det var meget risikabelt under uvær, og slikt. Mange fiskerkoner ble enker. Det var lite med andre yrker, det fantes for eksempel ikke mange skomakere på gårdene, men det fins unntak. Reksa for eksempel, der fantes det en. Mon tro hva slags jobber han tok på seg. Det fantes flere yrker, men de mest vanlige er nevnt ovenfor. Vi har for eksempel en mann som bodde på Helleren gård, som var pensjonist, løytnant, og gårdsbruker. For å se forskjellen, kan vi informere leseren om at vi tok for oss åtte husstander, og av disse husstandene var det rundt tjue gårdsbrukere. Èn person var skredder. Men av alle yrkene vi så når vi jobbet med disse gårdene, så må vi si at ”strandsidder” var det mest merkverdige. Selv om ”strandsidder” høres eksotisk, og latmannsaktig ut, er det dessverre bare et synonym for husmann uten jord.
Skrevet av Aina Selvåg, Tor-Jarle Turbækmo og Odd- Bjørnar Jobotn.
|
|
|
mandag 04. mai 2009 |
Folketellingen i 1801 var den første skikkelige folketellingen her i Norge og ble avholdt 1. februar 1801. I opptellingen får vi opplysninger om alder, navn, yrke og ekteskapelig status.
Mange forestiller seg kanskje at gjennomsnittsfamiliene før i tiden var den typiske storfamilien der flere generasjoner bodde under samme tak. Dette var gjeldene hos en del familier, men slett ikke alle. Faktisk så kan man slå fast ut i fra folketellingen i 1801 at den typiske storfamilien ikke var så vanlig som man egentlig skulle tro.
Ved å se på statistikken kan vi anslå hva den typiske giftealderen var på den tiden. Det kan vi med å se på alderen til de ugifte og hvor gamle barna til de gifte er, selv om spedbarnsdødeligheten var høy. Det som kanskje overrasker oss mest er at i en del tilfeller er faktisk kvinnen eldre enn mannen. Vi kan se på et eksempel der mannen er 42 år og kona hans er 50 år. Hun er også gift for andre gang. Det var altså ikke uvanlig å være gift både 1, 2 og 3 ganger.
Ekteskapsalderen ligger rundt en 30 år minus 2-3 år for menn og bare litt yngre for kvinner. Siden giftealderen var høy, var det ganske praktisk for samfunnet, ellers ville det ha blitt født enda flere barn enn hvis de ble gift i en alder av 20år. Det var vanlig å ha gjennomsnitt 5 barn, men mange vises ikke på tellinga, fordi barnedødeligheten var høy. Og kanskje det var bare to eller tre som overlevde. Mannen som gifter seg er ofte en husmann, bonde eller en fisker, noe som forteller at det var vanlig at man måtte ha arbeid før man ble gift. Det var også vanlig å ha fosterbarn, som ofte var søskenbarn til barna, noe som forteller at sykdom og fattigdom var vanlig.
Kvinnene på 1800-tallet.
Kvinnenes oppgave på 1800-tallet var hovedsaklig å lage mat, sy klær, vaske hus og forskjellig annet småarbeid på gården. Men kanskje den største oppgaven var å føre generasjonen videre, ved å føde barn. Gjennomsnittstallet for førstegangsfødende på denne tiden var ca. 28 år, men den kan variere, så en kan aldri være helt sikkert på tallene som en har.
Gjennomsnittsfamilien på Kvenvær.
Basert på folketellingen kan vi slå fast at familier som bodde i soknet Qværnvær besto som oftest av ikke mer enn 2-3 barn, man hadde jo unntak der det var familier som hadde 6 barn, men dette var mindre normalt. Gjennomsnittsfamilien hadde også tjenestefolk som hjalp til på gården, ikke alle hadde dette, men det var langt i fra unormalt. Hos enkelte familier bodde det også folk som ikke var i stand til å livnære seg selv. Selv om man skulle tro at de fleste bodde i store familier under samme tak, så var ikke dette tilfellet på Qværnvær.
Gårder og generasjoner
Gårdene på denne tiden ikke var de samme som vi har i dag. I dag er det som regel et hovedhus med ca. 5 personer pluss et fjøs. I 1801 var det derimot mange husstander per gård. Så selv om det bodde over 50 personer på noen gårder bodde de fordelt i hver sin husstand og ikke i et felles hus. På denne tiden bodde flere generasjoner sammen i samme husstand. Gjennomsnitt antall personer per gård på denne tiden og i området Dolmøe var 18 personer, mens gjennomsnitt antall husstander per gård var fem. Og vi kan regne med at slik var det i de andre områdene også.
En tredjedel av befolkningen som bodde i husstandene bodde tre eller flere generasjoner sammen, besteforeldre, foreldre og barn. Det var ikke så ofte at begge besteforeldrene levde, så den eldste generasjonen var som regel enker eller enkemenn. I de samme husstandene bodde ofte flere familier, men i forskjellige hus. Vi kan se på en gård som het for ”Bechen”. Der bodde Johan Arent Olsen på 31 år, husbonden, sammen med sin kone Gidsken Thoresdatter på 40 år. De hadde tre barn, Ole på 7 år, Lars på 4 år og Jonetta 10 år. De bodde også sammen med husbonden sin mor, enken Marit Arentsdatter. Her kan vi se at det bodde tre generasjoner sammen i den ene husstanden. Men det fantes også gårder som minner om dagens kjernefamilier. Det var familier som besto av mor, far og få barn. Man kan for eksempel se på en gård som het for ”Strømmen” som var under Dolmøe Sokn. Der bodde Friderich Evensen på 40 år, husbonden, sammen med sin kone Siri Thoresdatter på 33 år. Sammen hadde de et barn, Even Frederichen på 6 år. Slik er det mange familier som er i dag, også.
(Tekst: Erlend Haugen Wingan, Karoline Vassdal, Synne Strøm Trønnes, Synnøve Mjør Wingan og Tonje Moen Slenes.)
|
|
|
mandag 04. mai 2009 |
|
Dolmøe var en av fire sogner som befant seg på Hitteren i 1801, da en folketelling foregikk. Sognet strekker seg fra hele dagens Dolmøya til det vi kaller for Ut-Hitra i dag. Andre sogn var Filland (Fillan), Qværnvær (Kvenvær) og Slettens Fjerding (en del av Frøya). Folk levde på gårder, men ikke slike gårder som vi har i dag med et hus og et fjøs. Gård er et område der mange bodde, som ei slags bygd. Selv om det står at det var 79 gårder på Dolmøe, så betyr det ikke at det var 79 hus, men 79 boligområder. Det kunne være flere husstander per gård. Det var ikke uvanlig at det at det bodde 60-70 mennesker på en gård. I ett tilfelle, Titteren Gård(Titran), var det 80 mennesker, men husk at det da var flere hus. Det var også svært vanlig med tjenestefolk, Titteren Gård hadde for eksempel 13 tjenestefolk, og 7 av dem var menn.
Folk flest på denne tiden levde av å drive gård, og man trengte ofte tjenestefolk, attpåtil måtte de fleste på gårdene hjelpe til med driften. Gårdsdrift var særdeles tungt i 1801, uten moderne traktorer og hjelpemidler, selv om det var bare rundt 50 år til det store hamskiftet, der jordbruket i Norge ble helt forandret, og var blitt helt modernisert etter 100 år. Noen eldre, enker og enkemenn levde også på stønad fra fattigkassen.
Da folket ble skrevet ned i folketellingen på Dolmøe, så bodde det totalt 1476 personer der. Disse personene var spredt på 79 gårder, altså boligområder, noen var større enn de andre og noen var smalere. Gjennomsnittlig så bodde det ca. 19 personer pr. boligområde. Det fantes ca 740 kvinner og 720 menn. Dolmøe hadde den største innbyggerflokken. Til sammenligning hadde Filland 1037 personer, Qværnvær hadde 311, og Slettens Fjerding hadde 831 personer. Gjennomsnittlig så bodde det 912 personer pr. sogn.
(Skrevet av Fredrik og Eirik)
|
|
|
mandag 04. mai 2009 |
|
Filland var en av de fire sognene i øyregionen under folketellinga i 1801. Men Fillan er ikke hva det en gang var. Under folketellingen kan vi regne med at Fillan strakte seg fra Sandstad til Fjeldværøya. I Filland sogn var det 196 husstander og 1037 mennesker. På den gjennomsnittlige gården bodde det 18 stk fordelt på 2-3 husstander. Myten om storfamilien i øyregionen på 1800-tallet, blir med dette også svekket. I sognet Filland hadde gjennomsnittsfamilien 2-3 barn, noe som også gjenspeiler seg for resten av samfunnet. De fleste som bodde på gårdene drev med gårdsbruk, og bemerkelsesverdig få drev med fiske som hovedyrke. Kanskje nok en myte avslørt? I Rexa var en av øyregionens fire skomakere, som måtte være et veldig liten biarbeid, siden det var vanlig at folk kunne lage tresko selv.
Gård 119 - Grindvigen
På gård 119 på Hitra, i Filland sogn, var Ole Klingenberg husbonde. Han livnærte seg som gårdsbeboer og smed, og han var gift med Gierterud Andersdatter. Sammen hadde de to barn: Lars på 4 år og Anne Catharina på 2. Ut i fra alderen på barna kan man anta at de ikke hadde vært gift i så alt for mange år da folketellingen ble avholdt i 1801, for i og med at de ikke hadde noen prevensjon på denne tiden ville de mest sannsynlig ha hatt flere, eller i det minste eldre, barn om de hadde vært gift svært lenge. Dette kan man jo ikke vite sikkert, for det kan være flere faktorer som spiller inn: De kunne ha hatt vanskelig for å ha fått barn, eller de kunne ha mistet et eller flere barn. I dette husholdet var det også tre tjenestefolk: Jens Sørensen på 30, Christian Christophersønn på 14 år og Maren Andersdatter på 23 år. Dette kan tyde på at husholdet var relativt (men ikke så alt for) stort.
I et annet hushold på denne gården bodde Peder Andersen og hans kone Helena Rolandsdatter med deres to barn på 6 og 3 år. De leide husholdet sitt, og Peder livnærte familien sin med fiske. Da mannen var 50 år og kvinnen 40, antar jeg at de giftet seg relativt voksne, i og med at barna var såpass unge. I og med at de bor til leie kan man kanskje tro at grunnen til at de var såpass ”gamle” da de giftet seg var at de ikke hadde noen fast plass å bo før og/eller ikke så alt for god økonomi. Men, og dette er et stort men, man kan ikke vite dette sikkert kun basert på folketellingen, da denne ikke gir noen opplysninger på dette. På det siste husholdet bodde den 73 år gamle gårdsmannen og bonden Hans Eliasen med sin kone Kirsten Jonsdatter på 70, og deres fire barn Jon (33), Johannes (26), Kirsten (22) og Inger (20). Da ingen av deres barn var gift, og om man i tillegg ser på alderen til de andre beboerne på Grindvigen i forhold til deres respektive barn kan man muligens trekke den konklusjonen at det ikke var så vanlig å gifte seg så alt for ung, i motsetning til hva man kanskje tror.
Fjellvær Gård
På Hitra og Frøya var det i 1801 190 gårder og 3649 mennesker. Det var altså i gjennomsnitt 19,2 mennesker på hver gård. En av de største gårdene på den tiden lå på Fjellvær, Fieldvæhr gård som den het på den tiden. Gården ble første gang nevnt i Olav Engelbrebrektssons jordebok over eiendommer som tilhørte domkirken i Nidaros på 1500-tallet, og gården har synlige røtter tilbake til bronsealderen. Det ligger blant annet en gravhaug fra bronsealderen i området. Under folketellingen i 1801 var det 71 stk. som bodde på Fieldvæhr gård. De fleste hadde jordbruk som levebrød. Det var 12 hushold, og til sammen 16 tjenestefolk. Tjenestefolket var alt fra 9 til 60 år, både kvinner og menn. Det var ikke uvanlig på den tiden å ha opptil flere tjenestefolk. Et av husholdene på Fieldvæhr gård bodde det bare en dame og en mann som hadde til sammen 5 tjenestefolk. Hele Fieldvæhr gård dekket ca 1/3 av Fjellværøy på den tiden. En av gårdene vi finner på området i dag er Fjellvær gård. Fjellvær Gård drives som gjestegård med overnattingsplasser og utleie av hytter. Gården har vært i familiens eie siden 1802, altså rett etter folketellingen i 1801. Mannen som tok over gården i 1802 hadde to sønner som delte gården mellom seg. Og igjen delte barna deres gården på nytt. Slik fortsatte det til at store Fieldvæhr gård ble delt inn i flere mindre småbruk som det er i dag.
(Skrevet av Tonje Jeanett Johansen, Sondre Fiskvik, Mari Moen Slenes)
|
|
|
|
