|
Filland var en av de fire sognene i øyregionen under folketellinga i 1801. Men Fillan er ikke hva det en gang var. Under folketellingen kan vi regne med at Fillan strakte seg fra Sandstad til Fjeldværøya. I Filland sogn var det 196 husstander og 1037 mennesker. På den gjennomsnittlige gården bodde det 18 stk fordelt på 2-3 husstander. Myten om storfamilien i øyregionen på 1800-tallet, blir med dette også svekket. I sognet Filland hadde gjennomsnittsfamilien 2-3 barn, noe som også gjenspeiler seg for resten av samfunnet. De fleste som bodde på gårdene drev med gårdsbruk, og bemerkelsesverdig få drev med fiske som hovedyrke. Kanskje nok en myte avslørt? I Rexa var en av øyregionens fire skomakere, som måtte være et veldig liten biarbeid, siden det var vanlig at folk kunne lage tresko selv.
Gård 119 - Grindvigen
På gård 119 på Hitra, i Filland sogn, var Ole Klingenberg husbonde. Han livnærte seg som gårdsbeboer og smed, og han var gift med Gierterud Andersdatter. Sammen hadde de to barn: Lars på 4 år og Anne Catharina på 2. Ut i fra alderen på barna kan man anta at de ikke hadde vært gift i så alt for mange år da folketellingen ble avholdt i 1801, for i og med at de ikke hadde noen prevensjon på denne tiden ville de mest sannsynlig ha hatt flere, eller i det minste eldre, barn om de hadde vært gift svært lenge. Dette kan man jo ikke vite sikkert, for det kan være flere faktorer som spiller inn: De kunne ha hatt vanskelig for å ha fått barn, eller de kunne ha mistet et eller flere barn. I dette husholdet var det også tre tjenestefolk: Jens Sørensen på 30, Christian Christophersønn på 14 år og Maren Andersdatter på 23 år. Dette kan tyde på at husholdet var relativt (men ikke så alt for) stort.
I et annet hushold på denne gården bodde Peder Andersen og hans kone Helena Rolandsdatter med deres to barn på 6 og 3 år. De leide husholdet sitt, og Peder livnærte familien sin med fiske. Da mannen var 50 år og kvinnen 40, antar jeg at de giftet seg relativt voksne, i og med at barna var såpass unge. I og med at de bor til leie kan man kanskje tro at grunnen til at de var såpass ”gamle” da de giftet seg var at de ikke hadde noen fast plass å bo før og/eller ikke så alt for god økonomi. Men, og dette er et stort men, man kan ikke vite dette sikkert kun basert på folketellingen, da denne ikke gir noen opplysninger på dette. På det siste husholdet bodde den 73 år gamle gårdsmannen og bonden Hans Eliasen med sin kone Kirsten Jonsdatter på 70, og deres fire barn Jon (33), Johannes (26), Kirsten (22) og Inger (20). Da ingen av deres barn var gift, og om man i tillegg ser på alderen til de andre beboerne på Grindvigen i forhold til deres respektive barn kan man muligens trekke den konklusjonen at det ikke var så vanlig å gifte seg så alt for ung, i motsetning til hva man kanskje tror.
Fjellvær Gård
På Hitra og Frøya var det i 1801 190 gårder og 3649 mennesker. Det var altså i gjennomsnitt 19,2 mennesker på hver gård. En av de største gårdene på den tiden lå på Fjellvær, Fieldvæhr gård som den het på den tiden. Gården ble første gang nevnt i Olav Engelbrebrektssons jordebok over eiendommer som tilhørte domkirken i Nidaros på 1500-tallet, og gården har synlige røtter tilbake til bronsealderen. Det ligger blant annet en gravhaug fra bronsealderen i området. Under folketellingen i 1801 var det 71 stk. som bodde på Fieldvæhr gård. De fleste hadde jordbruk som levebrød. Det var 12 hushold, og til sammen 16 tjenestefolk. Tjenestefolket var alt fra 9 til 60 år, både kvinner og menn. Det var ikke uvanlig på den tiden å ha opptil flere tjenestefolk. Et av husholdene på Fieldvæhr gård bodde det bare en dame og en mann som hadde til sammen 5 tjenestefolk. Hele Fieldvæhr gård dekket ca 1/3 av Fjellværøy på den tiden. En av gårdene vi finner på området i dag er Fjellvær gård. Fjellvær Gård drives som gjestegård med overnattingsplasser og utleie av hytter. Gården har vært i familiens eie siden 1802, altså rett etter folketellingen i 1801. Mannen som tok over gården i 1802 hadde to sønner som delte gården mellom seg. Og igjen delte barna deres gården på nytt. Slik fortsatte det til at store Fieldvæhr gård ble delt inn i flere mindre småbruk som det er i dag.
(Skrevet av Tonje Jeanett Johansen, Sondre Fiskvik, Mari Moen Slenes)
|
Ung på Hitra 
