Startside Kultur og opplevelser Maren 2007 Historien om Maren Jektvik

Historien om Maren Jektvik

torsdag 15. februar 2007

Foto: Lokalavisa Hitra-Frøya   ”Kanskje hadd a Maren skyld. Kanskje – men vi veit det itj”.   For mange hitterværinger har navnet Maren Jektvik en spesiell klang. Historien om Maren er blitt overlevert fra den ene generasjonen til den neste. Foreldre og besteforeldre har fortalt om Maren til barn og barnebarn, gjort henne levende for dem og berettet hennes tragedie. Og Maren, med all sin menneskelighet og mystikk, er aldri blitt glemt. Hun er på en rar måte blitt folkeeie for oss hitterværinger. Når vi forteller historien om Maren Jektvik igjen, er det ikke bare historien om Maren som fortelles. Det er også om personene omkring henne, de som levde sammen med henne og som måtte leve etter henne. Maren ble anklaget for å ha tatt livet av mannen sin med gift. Det ble foretatt obduksjon av liket, anklage ble reist, og den 27. juni 1848 kom saken opp for Fosen underrett. Der ble Maren frikjent. Det ble hun også i Søndre Amts overrett 21. august samme år. Men da saken kom opp for Høyesterett 25. november 1848, ble hun dømt til døden ved halshugging. Dommen ble fullbyrda på Dolmøya den 11. juni 1849. Vi vil aldri få greie på om Maren var giftmorderske eller ikke. Vi legger heller ikke vekt på det i dette stykket. Det vi legger vekt på, er at på tross av usikkerheten og på tross av tvil, så skjedde det utrolige: Maren ble dømt til å miste livet. For dem omkring henne kom først sjokket, senere kom skyldfølelsen. Når vi nå, mer enn 150 år etter, vil fortelle historien om Maren igjen, er det ikke bare på grunn av at historien om Maren er full av spenning og dramatikk. Den har noe å fortelle oss. Den forteller om hvor svake vi er, men også om hvor sterke vi kan være.