Startside Ung på Hitra Yrker på Hitra i 1801

Yrker på Hitra i 1801

mandag 04. mai 2009

Ut i fra våre undersøkelser ser vi at fisket var like viktig da som i dag. Selv om det fleste sto oppført som  husmenn/husbonder så linærte de seg av fiske ved siden av. Fisk var jo en lett tilgjengelig måte å linære seg på. Qvrnvære  sogn! Vi alle har vel hørt at før i tiden drev de bare med fiske,fiske,fiske. Stemmer det?  Etter nermere undersøkelse ser vi at på Qvrnvære (kvenvære) at tilfellet ikke stemte i grunn. 1/5 av mannfolkan på kvenværet drev fiske, det vill si at mellom 6-16 var aktiv, av disse var 10 matorser og drev ikke fiske men linærte seg av sjøen. Men i dag er det 1/10 av befolkningen som linære seg på fiske, det er mellom 3-14 av disse er bare 2 matroser. Det er over  dobbelt så mange, men det er snakk om få personer. Så at alle drev med fiske før er bare tull, en god del drev med fiske, men langt i fra alle. Det vanligste ”yrket” var å være tjeneste pige eller dreng. Filland sogn! Vi har gjort en undersøkelse i Fillan sogn for å finne ut hva som var det vanligste yrkene på 1800 – tallet.Før trodde vi at den viktigste næringen på Hitra var fiske. Men i følge undersøkelsen jeg har gjort på Fillan, var de fleste folkene husbonde (94 stk.) eller husmand med jord(42). Det vil si at de levde av jordbruk.  Mens det var bare 22 stk. som levde som fiskere. Det betyr jo ikke at fiske ikke var viktig for folk, for de fleste fisket sikkert for å skaffe mat til familien sin. Det betyr bare at folk flest levde av husdyrdrift. Det var også 11 stk. som var soldater og det er kanskje noe vi ikke hadde trodd var på Fillan på den tiden.Det var også to stk. som var legdslemmer. Å gå på legd var datidens fattigomsorg. Legdslemmene ble sendt fra gård til gård for å få mat og husly.  Men det som sjokkerte oss mest var at vi hadde 3 stk. som var husmoder. Husmoder er ei kvinne som driver gården alene, det kan være fordi hun er enke eller aldri hadde vært gift. Det var sikkert et veldig tøft og vanskelig yrke for kvinner på den tiden, så de kvinnene som gjorde det måtte nok ha litt bein i nesa. Hvordan livnærte de seg på 1800-tallet? Det var så klart gårdsbruk som var den mest vanligste form for å livnære seg på 1800-tallet. Dette er rett og slett på grunn av at de bodde på store husstander, og mesteparten av tiden bodde det flere enn en familie på gårdene. Dette gir grobunn for gårdsdrift. Det var jo nok jord å dyrke, og siden det er hardt arbeid og det bor flere enn en familie på gårdene, blir arbeidet fint fordelt. Det bodde også tjenestefolk, og i mange tilfeller, foreldre, eller søsken av de som eide jorden, og de som leide. Gårder på denne tiden, kan lettere forklares som et stort landområde, husstander.  Et annet yrke som og var populært, var fiske. Det var nesten garantert fangst, og siden Hitra er omringet av sjø, er dette et optimalt yrke å livnære seg av, selv om det var meget risikabelt under uvær, og slikt. Mange fiskerkoner ble enker. Det var lite med andre yrker, det fantes for eksempel ikke mange skomakere på gårdene, men det fins unntak. Reksa for eksempel, der fantes det en. Mon tro hva slags jobber han tok på seg.  Det fantes flere yrker, men de mest vanlige er nevnt ovenfor. Vi har for eksempel en mann som bodde på Helleren gård, som var pensjonist, løytnant, og gårdsbruker.  For å se forskjellen, kan vi informere leseren om at vi tok for oss åtte husstander, og av disse husstandene var det rundt tjue gårdsbrukere. Èn person var skredder. Men av alle yrkene vi så når vi jobbet med disse gårdene, så må vi si at ”strandsidder” var det mest merkverdige. Selv om ”strandsidder” høres eksotisk, og latmannsaktig ut, er det dessverre bare et synonym for husmann uten jord. Skrevet av Aina Selvåg, Tor-Jarle Turbækmo og Odd- Bjørnar Jobotn.