Dolmøe var en av fire sogner som befant seg på Hitteren i 1801, da en folketelling foregikk. Sognet strekker seg fra hele dagens Dolmøya til det vi kaller for Ut-Hitra i dag. Andre sogn var Filland (Fillan), Qværnvær (Kvenvær) og Slettens Fjerding (en del av Frøya). Folk levde på gårder, men ikke slike gårder som vi har i dag med et hus og et fjøs. Gård er et område der mange bodde, som ei slags bygd. Selv om det står at det var 79 gårder på Dolmøe, så betyr det ikke at det var 79 hus, men 79 boligområder. Det kunne være flere husstander per gård. Det var ikke uvanlig at det at det bodde 60-70 mennesker på en gård. I ett tilfelle, Titteren Gård(Titran), var det 80 mennesker, men husk at det da var flere hus. Det var også svært vanlig med tjenestefolk, Titteren Gård hadde for eksempel 13 tjenestefolk, og 7 av dem var menn.

Folk flest på denne tiden levde av å drive gård, og man trengte ofte tjenestefolk, attpåtil måtte de fleste på gårdene hjelpe til med driften.  Gårdsdrift var særdeles tungt i 1801, uten moderne traktorer og hjelpemidler, selv om det var bare rundt 50 år til det store hamskiftet, der jordbruket i Norge ble helt forandret, og var blitt helt modernisert etter 100 år. Noen eldre, enker og enkemenn levde også på stønad fra fattigkassen.

Da folket ble skrevet ned i folketellingen på Dolmøe, så bodde det totalt 1476 personer der. Disse personene var spredt på 79 gårder, altså boligområder, noen var større enn de andre og noen var smalere. Gjennomsnittlig så bodde det ca. 19 personer pr. boligområde. Det fantes ca 740 kvinner og 720 menn.  Dolmøe hadde den største innbyggerflokken. Til sammenligning hadde Filland 1037 personer, Qværnvær hadde 311, og Slettens Fjerding hadde 831 personer. Gjennomsnittlig så bodde det 912 personer pr. sogn.

(Skrevet av Fredrik og Eirik)